Etterlyser samspill i brann-Norge

Norges Forskningsråd anbefaler økt samspill mellom ulike aktører i brann-Norge. Det kommer frem i en analyse som gjennomføres på oppdrag fra Gjensidigestiftelsen og «Det store brannløftet».

Et av de fire satsningsområdene i «Det store Brannløftet» er satsningen på forskning og utvikling. For å kjenne status på feltet og hvilke forbedringstiltak som bør iverksettes, gjennomføres nå en omfattende kunnskapsanalyse av forskning på brann og beredskap.

I juni 2016 vil Norges Forskningsråd legge frem denne kunnskapsanalysen som belyser status, utfordringer og behov innen forskning på brannfeltet. Men allerede nå er noen av tendensene klare.

– Det er viktig for oss at satsningen vi går inn for er relevant og vil bidra til et bedre brannvesen. Derfor engasjerte vi Forskningsrådet til å gjennomføre denne analysen, sier prosjektleder for Det store Brannløftet, Dag Botnen.

Dypdykk i dagens situasjon
Analysen innebærer en kartlegging av hva og hvem som forsker på brannfeltet i Norge, hvordan de ulike aktørene samarbeider og hvilken informasjon som finnes om brannsikkerhetsforskning nasjonalt og internasjonalt.

– Vi ble kontaktet av Gjensidigestiftelsen for å se på mulighetene for kompetanseutvikling i det norske brannvesen. Vår anbefaling var da å først kartlegge dagens situasjon. En slik kunnskapsanalyse gir et bedre utgangspunkt for å rette forskningsinnsats og kompetansearbeidet der det er størst behov, sier divisjonsdirektør i Norges Forskningsråd, Anne Kjersti Fahlvik.

Tett dialog med nøkkelaktører
Norges Forskningsråd arbeider systematisk gjennom det som finnes av relevant informasjon i ulike databaser som Statistisk Sentralbyrå (SSB), Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og i Forskningsrådets eget tallmateriell.

– Vi henter data fra ulike kilder, også fra Norden og EU. I tillegg har vi dialog med nøkkelaktører underveis, slik at vi sjekker at våre funn samstemmer med det aktørene opplever. Disse nøkkelaktørene hjelper oss å tolke data og er viktige for å sjekke ut fakta, analyser og våre anbefalinger, sier Fahlvik.

Basert på funnene settes det sammen en kunnskapsanalyse med fakta og figurer, supplert med Forskningsrådets vurderinger.

Fragmentert kunnskapsbygging

Målet er å finne ut hvor det allerede er god kunnskap, og innenfor hvilke områder det må tas grep for å bygge kunnskap. Selv om konklusjonene først foreligger om noen måneder, er det allerede nå avdekket tydelige tendenser.

– Særlig områdene utdanning og kunnskapsbygging er til dels fragmentert, og vi mener det er for lite samspill mellom aktørene. Mer samspill kunne vært nyttig, sier Fahlvik.

Samarbeid på tvers
Hun forteller at det norske brannvesenet også hadde hatt mye å hente på samarbeid med områder som ikke åpenbart virker relevante.

– NHOs bransjeorganisasjon Norsk Industri har for eksempel jobbet mye med industrielt brannvern og vi ser også en rekke små og stor bedrifter i vår engen portefølje som jobber på dette området, men uten at det er etablert noe konkret samarbeid mellom aktørene. Her er det med andre ord muligheter til at aktører som allerede er opptatt av faget samspiller mer, sier Fahlvik.

Gjennom arbeidet med kunnskapsanalysen er også Sveriges satsning på langsiktig forskning belyst og satt opp mot det norske systemet og kunnskapsutviklingen. I Norge er det lite systematisk og langsiktig kunnskapsbygging, og generelt lite fokus på å bygge kompetanse nasjonalt.

En av anbefalingene fra Norges Forskningsråd vil være å bygge en kunnskapsbase med forskningskapasitet som er langsiktig. I tillegg til at det bør bygges miljøer som holder seg internasjonalt orientert, og som samspiller godt med nasjonale aktører som næringsliv og brannvernsaktører.

– Å sikre langsiktighet, kapasitet og at det er gode arenaer for samspill, blir viktig fremover. Det kan komme opp spennende perspektiv ved å involvere aktører man ikke visste var aktuelle, sier Fahlvik.